Evaluering

Å komme i kontakt med sigøynere er ikke enkelt. Deres erfaringer med andre folkeslag er ofte negativt rettet, så det tok oss ganske lang tid før ungdommene stolte på oss. Noe av det mest lærerike vi fant ut av sigøynernes kultur, var at de har en visdom og en etikk som er ganske utfordrende sammen med vår materialistiske kultur. I prosjektets første år var vi ganske misunnelige på andre partnere som hadde klart å fullføre forumsamlinger mens vi slet med å komme i kontakt og organisere dramaverksteder. Besøkene som vi allikevel klarte å gjennomføre til universitetet, åpnet opp for nye horisonter hos sigøynerungdommene.

Det andre året i Wrexham planla vi litt bedre for å forsikre oss om at foreldre og andre elever var til stede under forestillingen. Men dessverre møtte ingen opp fordi de hadde tatt en dagstur til sjøen i stedet for. Dette var veldig skuffende, men vi forberedte heller barna til å holde forestillingen for andre elever ved skolen. Etter seks timer med studentene, hadde barna blitt utrolig flinke til å lage og fremføre ulike forumteaterspill på egenhånd.

På grunn av den strenge loven med fotografering av barn i Storbritannia, fikk vi ikke tatt noen bilder underveis i arbeidet. Under fremførelsen siste dagen av prosjektet i 2006, fikk vi derimot filmet litt.

Studentene dokumenterte deres eget arbeid i notatbøker, essayer, journaler og alle var enige i at de hadde forandret sitt syn på nomader til det positive. Vi lærte alle mye av dem og har mange gode opplevelser å reflektere over. Et av de viktigste øyeblikkene fikk vi på det første besøket vi hadde til St Annes barneskole i april 2006 da en liten jente reiste seg opp og deltok i spillet. Hun ga klar beskjed til spillerne at hun var selv en sigøynerjente og slike ting kunne en ikke si om hennes folk fordi det var rasistisk. En annen lignende episode var da en ti år gammel gutt sa til en av spillerne: ”Hvordan kan du leve med å gå rundt og hate mennesker? Det må jo være så trist. Verden er jo stor nok for oss alle.” Begge disse episodene var ganske seriøse og alle ble preget av alvoret. Allikevel har vi også delt mye latter og glede, spesielt under en sekvens som er blitt kalt ”kaninløsningen”. Alle måtte lage kaninører og hoppe av gårde fra alt som heter mobbing. (Anbefales sterkt!)

Vi har nå etter at prosjektet er avsluttet, blitt spurt både fra Cheshire og Flintshire om å fortsette arbeidet sammen med sigøynerne. En mulig konsekvens som følge av dette prosjektet er den endrede oppfatningen studenter i Storbritannia nå har om sigøynere og hvordan det er for dem å leve i Europa. Samarbeidet mellom de to folkegruppene har vært overraskende bra. Vi har alle lært mye av å se på de ulike forelesningsfilmene til Minerva samt utfordringen som det var å jobbe med sigøynere.